Oppsiktsvekkende nedgang i sykefraværet ved Selbu sykehjem

På tampen av årets andre kvartal lå sykefraværet ved Selbu sykehjem på ca. 13 prosent. I løpet av tredje kvartal er det redusert til 6,4 prosent. Tjenesteleder Håvard Stavrum Larsen mener det pågående arbeidsmiljøprosjektet kan være en viktig grunn til den positive utviklingen. 

-Det er mange årsaksfaktorer som kan påvirke sykefraværet ved en arbeidsplass. Det kan være tilfeldigheter som at mye langtidssykefravær inntreffer samtidig. Det er også naturlig at sykefraværet øker i perioder med mye forkjølelse- og influensasmitte i befolkningen. Det vil alltid svinge litt i takt med årstidene, sier Stavrum Larsen.

At sykefraværet nå er halvert i løpet av de siste fire månedene, mener han likevel ikke er helt tilfeldig.

-Jeg tror det er en god mix av at vi er ferdig med koronaen og et pågående arbeidsmiljøprosjekt der vi bevisst har fokusert på egen helse og fulgt opp sykemeldte mer tverrfaglig i samarbeid med NAV og bedriftshelsetjeneste. Jeg tenker at det er essensen i denne positive utviklingen, sier Stavrum Larsen.

Jobbmestring og helse   

Høyt sykefravær og til dels store innkjøringsproblemer ved det nye sykehjemmet i Selbu, var bakteppet da kommunestyret på tampen av fjoråret bevilget 1,6 millioner kroner til arbeidsmiljøprosjektet «Nytt sykehjem, sykt bra!»  Prosjektet skulle gå over to år, og involverte ca. 60 ansatte ved Selbu sykehjem. 

Prosjektleder Sondre Lien Aune er ansatt i Selbu kommune sin bedriftshelsetjeneste, Friskgården BHT.   Han forteller om gode tilbakemeldinger etter de første tre samlingene og roser de ansatte for åpenhet og stort engasjement. 

-Vi er bare halvveis ennå og skal være forsiktige med å trekke for sikre konklusjoner, men jeg mener bestemt at prosjektet har hatt størst effekt i det vi benevner som jobbmatch, det vil si sammenhengen mellom jobbmestring og helse.  Å ha det bra på jobb gir mening og gode følelser, og at det igjen påvirker helsen vår er det vel ingen tvil om, sier Lien Aune som videre poengter viktigheten av god kommunikasjon og åpenhet mellom ledelse og ansatte.

-At folk kanskje kommer på jobb selv om de har en litt dårlig dag og ikke klarer å yte 100 prosent, krever at de vet at de vil møte forståelse og respekt for at det. Dette gjelder ikke bare Selbu sykehjem, men arbeidslivet generelt. Hvis vi gjennom dette prosjektet klarer å snu noen steiner i forhold til akkurat dette, kan det få en positiv overføringsverdi også til andre sektorer og gi et resultat som hele kommunen kan ta lærdom og nytte av, håper prosjektlederen.

Vi-følelse og lagbygging

Hvordan skape en god fellesskapsfølelse på hele sykehjemmet og ikke bare på de enkelte avdelingene og de to etasjene?

– Etter innspill fra de ansatte under de første to heldagssamlingene i mars/april, ble dette et sentralt tema under den neste samlingen i juni, opplyser Larsen Stavrum.  

– Ca. 100 ansatte i alderen 16 til 75 år med forskjellig utdanning, bakgrunn og livserfaringer har sitt daglige arbeid ved det nye sykehjemmet i Selbu. De er alle forskjellige individer som representer minst fire forskjellige generasjoner. Naturlig nok kan det gi et stort sprik i meninger og oppfatninger, men samtidig også et rikt mangfold i yrkesutøvelse som er uunnværlig på en slik arbeidsplass, sier Stavrum Larsen.

– Det handler om å gi hverandre anerkjennelse for den jobben som gjøres og at vi styrker Vi-følelsen. Det heter ikke jeg eller du, men vi på Selbu sykehjem. Vi bygger et lag der alle like er like uunnværlige, sier Stavrum Larsen.  

God informasjonsflyt

– Justert turnus slik at de ansatte har større tilhørighet til en etasje er allerede gjennomført, og videre vil det bli jobba mer med det strukturelle for å få en god flyt i informasjonsrutiner, opplyser tjenestelederen.

-Vi står ovenfor et viktig arbeid med å tydeliggjøre rolle- og forventningsavklaringer mellom fagleder, ledelse og ansatte . Turnusarbeid og personalmøter er ei utfordring når det gjelder å nå alle med samme informasjon. Når ikke alle får deltatt samtidig, kan informasjonen oppfattes litt forskjellig, og det kan lett oppstå misforståelser. Men en ting jeg opplever som veldig bra, er at både ansatte og ledelse skjønner at de det er bedre de spør ti ganger for mye enn en gang for lite. Vi blir vel alle litt rausere med hverandre når vi skjønner bakenforliggende årsaker, sier tjenesteleder Håvard Stavrum Larsen.