Harald har laget museum på hjemgården

I et gammelt redskapshus har Harald Græsli (74) samlet tusenvis av gjenstander.

Gårdsmuseet er som en tidsmaskin i to etasjer. Selv har ikke Harald Græsli tall på hvor mange objekter han har samlet, men det er ingen tvil om at det dreier seg om flere tusen.

– Dette har vært et veldig artig prosjekt å jobbe med. Men jeg tør ikke antyde hvor mange timer jeg har brukt, sier Harald Græsli.

Variert gårdsmuseum

I stedet for å lage et gårdsmuseum som viser fram gjenstander som finnes i alle stabbur rundt omkring på gårder, har han heller prøvd å lage varierte utstillinger. På museet hans finnes det mer enn bare gamle kinnkagger, kaketiner og kokekar. Han har samlet brødristere, mobiltelefoner, motorsager, radioer, hoppski, langrennsski, melkeorgan, ukeblader, en gammel støvsuger, en enda eldre vaskemaskin og mye, mye mer.

Foreldrene til Harald var tidlig ute med å skaffe seg nytt utstyr og redskaper. Dette har utvilsomt bidratt til at gårdsmuseet i Per-Hansagarden er blitt så innholdsrikt.

Personlig preg

Foruten klenodiene som foreldrene og enda tidligere generasjoner har etterlatt seg, har Harald samlet mye fra sitt eget liv. Mange av gjenstandene har han et personlig forhold til, for eksempel den første skolesekken hans.

– Og her er den første melkeflaska og den første mateska jeg brukte da jeg begynte på skolen, sier Harald og peker bort på ei hylle.

I tillegg har han tatt vare på så godt som alle skolebøkene han hadde da han gikk i folkeskolen.

– Stordelen av gjenstandene her i museet har jeg selv brukt opp gjennom tida, sier Harald.

Noen av gjenstandene har han fått tak i fra andre steder. Blant annet har han samlet over 1000 mynter fra 15 ulike nasjoner.

Til og med et stykke rundballplast har fått sin plass i museet. Ved en nærmere titt på den innrammede plasten, skjønner man hvorfor dette er verdt å bevare:

– Her ser du kloremerker. Det var nemlig en bjørn som gikk løs på noen rundballer ved Væla i 2015. Da skar jeg ut en bit av rundballplasten og tenkte at dette er det artig å ta vare på, sier Harald.

Var i utgangspunktet ikke interessert

Når man vandrer rundt i gårdmuseet, skulle man tro at Harald har vært en samler gjennom hele livet. Men det var ikke før rundt tusenårsskiftet at han fikk denne interessen.

For et par tiår siden var det gamle redskapshuset i svært dårlig forfatning, og Harald bestemte seg for å restaurere det. Alternativet hadde vært at det ramla sammen. Restaureringsprosjektet viste seg å være krevende, og i tillegg fikk Harald en helt ny lidenskap.

– Jeg var i utgangspunktet ikke spesielt interessert i gamle ting. Men da jeg restaurerte dette huset, tenkte jeg på hva jeg skulle bruke det til. Jeg så vi hadde så mye gammelt her på gården, som jeg syntes jeg måtte prøve å ta vare på, sier Harald.

Ideen om gårdsmuseum dukket dermed opp, og 20 år senere er Harald i mål.

– Men et museum blir jo aldri helt ferdig, legger han til.

Mye ble ødelagt

Ifølge Bygdebok for Tydal er Per-Hansagarden sannsynligvis den eldste gården i Græsli. Tidligere sto Per-Hansagarden mye lenger opp i lia. Men i 1950, da Harald var to år, flyttet de Per-Hansagarden til der den ligger nå. I forbindelse med flyttinga ble mange av de gamle eiendelene på gården brent.

– Det sies at det er ingen gård i Græslia det er blitt brent så mye som her i Per-Hansagarden, sier Harald.

Det er med andre ord godt gjort at gardsmuseet er så innholdsrikt som det er blitt.

– Men jeg har ikke hatt plass til noe mer her uansett, legger han til.

Omvisning

Tidligere denne måneden var Selbu og Tydal historielag på omvisning på museet. Dette var første gangen noen utenfra besøkte gårdsmuseet.

Harald Græsli sier at han ikke kommer til å holde gårdsmuseet åpent på fast basis.

– Men om noen skulle være interessert i å ta en kikk, så er det bare å ta kontakt. Jeg synes i alle fall det er veldig artig å vise fram disse tingene, avslutter han.

Trykk på bildene for å få dem større.