Erindringsrom skal gi gode møter med fortida

Pårørendeforeninga ved Selbu sykehjem er en driftig gjeng som virkelig brenner for å gi beboerne en meningsfull hverdag. Nå er de i full gang med å planlegge et erindringsrom som skal gi økt livskvalitet og skape glede, trivsel og kvalitet for beboere, ansatte og pårørende.

Slike erindringsrom er ikke et nytt fenomen, og det er flere sykehjem som har prøvd ut dette med hell.

– Vi tok initiativ ovenfor ledelsen, og sa at vi ønsket mulighet til å bidra med noe slikt. Det fikk vi lov til, sier leder i foreninga, Inga Petrine Grøtte.

Svært gunstig effekt

Guri Overvik, som også sitter i styret, var den som introduserte resten av styret for ideen.

– Jeg har jobbet over 40 år i eldreomsorgen, og har vært med på mye. Jeg kom borti et slikt erindringsrom for en tid tilbake, og syns det virka så trivelig. Det å kunne ta med seg sine, spesielt demente, i et rom der man kan oppleve et kjent skap eller en stol fra den tida de etablerte seg, har en gunstig effekt på eldre med demens eller andre former for kognitiv svikt, forteller Overvik.

Samler inn gjenstander

Fortsatt er de i startfasen, men planen er å innrede fløyen på avdelingen Rensfjellet i første omgang.

– Nå er vi på jakt etter møbler, kjøkkenutstyr, tekstiler, radio, belysning, kopper, kar og diverse ting fra sent 40-tall til tidlig 60-tall. Vi ønsker at folk tar kontakt med oss dersom det er noe de kan bidra med. Vi er sikre på at det står gamle møbler stua bort litt her og der hos folk, smiler Grøtte.

– Det kan være både store og små ting, men helst enkle og hverdagslige ting – ikke antikviteter. Det må være i ok stand, og rent. Så der kommer vi antageligvis til å være litt selektive, legger Overvik til.

Enklere å få i gang samtalen

Hovedformålet med et slikt rom er å stimulere sansene til de eldre, og gi pårørende mulighet til å få i gang en samtale.

– Det kan bli noen tause øyeblikk av og til når man skal samtale med sine kjære som har en eller annen form for kognitiv svikt. Det er ikke bestandig like enkelt, og det kan bli mye enveiskommunikasjon. Vi håper at pårørende kan ta med seg sine til dette rommet og få i gang praten i kjente omgivelser. Jeg har sett med egne øyne hvordan beboere lyser opp når de kommer inn i et slikt rom, og hvilke samtaler som kan oppstå, forteller Overvik.

Aktiv bruk av minner

Den gjenkjennende effekten viser seg å være nøkkelen med slike erindringsrom. Aktiv bruk av minner bedrer livskvaliteten til eldre mennesker og personer med demens, og de trenger konkrete stimuli for å hente frem minnene. Erfaring viser at erindring kan bidra til økt velvære og selvrespekt, og opplevelsen av å ha det bra i øyeblikket.

– Om dette slår av så får vi antagelig mulighet til å innrede et rom i andre etasje også, forteller Grøtte, og avslutter:

– Vi tror at om de eldre får samtale sammen om ting fra «gamle dager», vil de også føle seg roligere. Ansatte vil ofte lettere forstå beboere da de kan begynne å prate og fortelle om ting som en ikke var klar over at de greide å gjenkalle. Vi håper og tror at dette blir et bra tilskudd til sykehjemmet.