Går sammen om nytt helsekor:
– Dette kan bli et lyspunkt i hverdagen for mange

Målet er oppstart i begynnelsen av september, og tilbudet vil være åpent for deltakere fra både Selbu og Tydal.

– Vi har tatt opp igjen en idé som vi jobbet med for tre år siden. Da kom vi nesten i mål, men av ulike årsaker ble det ikke noe av. Nå har vi tatt opp tråden igjen, og denne gangen har vi kommet langt i planleggingen, sier Randi Pettersen i Selbu Demensforening. 

Hentet inspirasjon fra Stjørdal

Nylig var representanter fra samarbeidspartnerne på studietur til demenskoret i Stjørdal. Der fikk de oppleve hvordan et slikt tilbud fungerer i praksis.

– Vi ble tatt veldig godt imot, inkludert i øvelsen og fikk mange gode tips. Det var en flott delingskultur, forteller Pettersen. 

Bak initiativet står et bredt samarbeid mellom kulturskolen, Frivilligsentralen, helse og omsorg i Selbu kommune og Demensforeningen. I arbeidsgruppen finner vi Ivar Aas fra kulturskolen, Amalie Kvamme fra Frivilligsentralen, Brit Sissel Lien fra hukommelsesteamet og Randi Pettersen fra Demensforeningen. 

Derfor kalles det et helsekor

Selv om utgangspunktet er et demenskor, har gruppen valgt å bruke betegnelsen helsekor.

– Når vi kaller det helsekor, setter vi egentlig ingen begrensninger i forhold til demens. Mange kan være under utredning, og det finnes også andre som kan ha stor glede av et slikt tilbud. Alle som er interessert må bare ta kontakt, så finner vi en løsning sammen, sier Brit Sissel Lien. 

Forskning viser at korsang kan redusere depresjon og fremme både psykologisk velvære, livskvalitet og kognisjon hos personer med demens.

– Aktiviteten og det sosiale før og etter øvelsene kan gi gode opplevelser og øyeblikk i hverdagen. Det stimulerer sanser, minner, bevegelse og deltakelse i sosialt fellesskap. Vi håper dette kan bli et lyspunkt i tilværelsen for mange, sier Pettersen. 

Musikkens kraft

For kulturskolerektor Ivar Aas er det liten tvil om hvilken betydning musikken kan ha.

– Musikkens kraft, eller sangens kraft, er nok medisin i seg selv. Mange har sangtekster lagret i minnet fra barndommen. Selv mennesker som sliter med språk og hukommelse kan plutselig huske vers etter vers når musikken kommer på, sier han. 

Brit Sissel Lien har gjennom mange år arbeidet med personer som lever med demens.

– Språket kan ofte bli dårligere, men kobler du på en kjent sang, så kommer versene på løpende bånd. Det er ganske fascinerende å oppleve, sier hun. 

Søker både sangere og frivillige

Arbeidsgruppen er nå på jakt etter både deltakere og frivillige.

Frivilligsentralen får en viktig rolle i gjennomføringen av tilbudet. Frivillige skal ta imot deltakerne, skape trygghet, koke kaffe, steke vafler og bidra til en hyggelig sosial ramme rundt øvelsene.

– På onsdagsturene våre avslutter vi alltid med allsang, og vi ser hvor mye glede det gir. Musikken skaper fellesskap og gode opplevelser. Nå håper vi mange vil bli med i helsekoret, både som deltakere og frivillige, sier Amalie Kvamme. 

Hun understreker samtidig at tilbudet også er åpent for innbyggere i hele Neadalføret.

– Dette blir et tilbud for hele dalføret, og vi har dialog med Frivilligsentralen i Tydal, sier Kvamme. 

Solbjørg og John Oddstein skal lede koret

Kulturskolen har allerede sikret musikalsk ledelse, og under intervjuet med Selbyggen kunne dette avsløres til stor glede for de andre i prosjektet.

– Solbjørg Langnes blir med som dirigent, mens John Oddstein Aune blir akkompagnatør, forteller Aas. 

Foreløpig ser arbeidsgruppen for seg en ukentlig samling på dagtid. At dørene åpner klokken 11.00, før selve korøvelsen starter klokken 11.30. Etter øvelsen blir det kaffestund før samlingen avsluttes rundt klokken 13.00. 

Et eksempel på framtidas samarbeid

Prosjektet har allerede mottatt oppstartsmidler fra Selbu Sparebank og Stiftelsen Dam. Det er også sendt søknad til Helsedirektoratet, samtidig som gruppen ønsker kontakt med private sponsorer. Helse og omsorg stiller med lokaler, kulturskolen har skaffet dirigent og musiker, mens frivilligheten bidrar med det praktiske rundt gjennomføringen. 

Både Aas og Lien trekker frem at prosjektet også handler om mye mer enn korsang.

– Det viktigste å få fram er den samskapingen vi har fått til. I framtida klarer vi kanskje ikke å løse alle oppgaver hver for oss, men sammen med andre kan vi få det til. Dette er et veldig godt eksempel på det, sier han, og støttes av Lien:

– Vi vet at vi står overfor store utfordringer i helsesektoren i fremtiden med å ha nok ressurser og hender, så det å kunne lene oss på frivilligheten blir stadig mer viktig. 

Arbeidsgruppen håper nå at mange melder sin interesse når påmeldingen åpner.

– Dette handler om jakten på et godt liv. Rett og slett livskvalitet, avslutter Aas.