Frivilligsentralen gjør nattevandrerne til Natteravner: – Trygge voksne gjør en forskjell

– Det har vært nattevandrere her siden 2002, men både jakkene og utstyret begynte å bli utdatert. Vi fikk også tilbakemelding om at Røde Kors-symbolet kunne forveksles med hjelpekorpset, sier leder ved Selbu frivilligsentral, Amalie Kvamme.

Da hun startet i jobben i august, tok hun initiativ til å vurdere en overgang til Natteravnene.

– Det er fortsatt trygge, edru voksne som går sammen der ungdom møtes. Konseptet er likt, men organiseringen er enklere og profilen blir tydeligere, sier hun.

Færre fester – flere møteplasser

Da nattevandringa startet i 2002, var det rundt 20 ungdomsfester i løpet av et halvt år. I dag er det kanskje fem–seks arrangementer årlig, men ungdommene møtes naturligvis likevel – i sentrum, på bygda, i private hjem og ikke minst i biler.

– Festkulturen har endret seg. Det skjer ikke lenger bare på ett lokale. Ungdommene er mer på farten, og da må natteravnene være der de er – også når de sitter i bil og kjører rundt. Ser man dem ute, blir det naturlig at natteravnene tar kontakt. Det virker forebyggende, men det viktigste er at voksne er synlige og tilgjengelige, sier politikontakt i Selbu og Tydal, Øyvind Lorentzen.

Han understreker at de fleste ungdommer har det bra – men at alle kan ha dager som er litt tyngre.

– Da er det fint å ha en voksen som spør “går det bra?”. Du blir sjelden avvist. Viser du at du har tid og lytter, så prater de, sier han.

Eget Natteravn-styre i Selbu

Frivilligsentralen ønsker nå å etablere et eget Natteravn-styre i Selbu for å sikre bred forankring.

– Jeg har snakket med ungdomsrådet, som er positive til å bidra. Jeg fikk også positivt svar fra lederen av FAU på ungdomsskolen, som sa at de ville stille med en representant i natteravnstyret. Da tror jeg det blir lettere å se hvor behovene er, sier Kvamme.

Samtidig åpner hun for at Natteravnene kan være mer til stede enn bare på festkvelder.

– Vi vurderer å utvide, slik at voksne kan være synlige i sentrum, og andre steder der ungdom samles, på helgekvelder også. Man trenger ikke vente på et stort arrangement, sier hun.

Foreldre får innsikt – ungdom får tryggere rammer

SLT-koordinator Tove Storhaug har lang erfaring med ordningen og har lagt merke til endringer i engasjementet.

– Før var listene lange, og enkelte fikk nesten ikke gå hvert år. I dag er det vanskeligere å få foreldre til å melde seg. Men behovet er like stort, sier hun.

Hun peker på at foreldre har mye å lære av å delta.

– Man får innsikt i ungdomsmiljøet og hva ungdom faktisk holder på med. Det rydder opp i rykter og gir et mer realistisk bilde, sier hun.

– Dette er ikke kontroll – det er omsorg

Både frivilligsentralen og politiet understreker at Natteravnene har en viktig sosial funksjon.

– Natteravner har taushetsplikt. De er voksne som ungdom kan prate med om små og store ting. Det er en måte lokalsamfunnet stiller opp for hverandres barn på – at fellesskapet vil hverandre vel, sier Kvamme.

Lorentzen mener ordningen sender et sterkt signal til ungdom:

– Hvis vi klarer å skape engasjement rundt dette, viser vi at vi er et lokalsamfunn som bryr seg. Det handler om tilhørighet, trygghet og at ungdom ser at voksne bryr seg, sier han.

Storhaug beskriver ordningen slik:

– Det er ikke et rekkverk – men ei sikkerhetsline.

"Lite" innsats – stor effekt

For de fleste som blir Natteravn handler det kanskje om å ta seg en tur én kveld i året, kanskje to. Men effekten kan være betydelig. Nattevandrere i Selbu har tidligere sagt at ungdom setter pris på at de er ute – og at behovet er tydelig.

– Og som sagt så må man ikke være ungdomsforelder for å bidra. Det holder at du er en trygg voksen som ønsker å være til stede, sier Storhaug.

Vil du bidra?

Ønsker du å være med, er terskelen lav:

– Man melder seg til Frivilligsentralen – gjerne på frivillig@selbu.kommune.no, sier Kvamme.

Hun håper flere blir med:

– Når mange stiller opp, blir lokalsamfunnet tryggere. Og ungdommene merker at vi bryr oss.