Fra å kjenne alle, til å kjenne ingen

I høst begynte Brita Øiberg Dyrdal (16) på Vg1 restaurant og matfag ved Ole Vig videregående skole. Der ble hverdagen litt annerledes enn hva hun var vant til i Selbu. 

Hva var den største forskjellen du merket ved å bytte skole?

– Største forskjellen var nok folkemengden. Jeg var vant til å kjenne nesten alle på skolen, både de i klassen, men også de fra andre trinn. Mens på Ole Vig kjenner jeg nesten ingen. Jeg startet med å kjenne fire stykk på hele skolen, av sånn over tusen elever, noe som vil si at det var en ganske så merkbar forskjell. Vi hadde jo også skolestreik i oppstarten vår, noe jeg tror påvirket klassemiljøet vårt. Vi fikk ikke tiden til å bli ordentlig kjent med hverandre før det hadde gått rundt sju uker, i og med at vi kun møtte opp til noen få timer i uken. 

Hvordan er miljøet på Ole Vig i forhold til Selbu? 

– Jeg tror det er mest på fritiden disse forskjellene kommer frem. Nå har jeg mesteparten av mitt sosiale nettverk i Selbu og Trondheim, så jeg merker ikke så mye til hvordan miljøet er. Vi er mindre folk i klassen nå enn hva vi var i Selbu. I klassen i Selbu var det mye mer grupperinger og det handlet mer om hvor du på en måte hørte til, men i klassen min nå snakker alle mer med alle. 

Hva gjør du på fritida, og merker du noe forskjell på fritidsvaner?

­­­­­­­­­- Ja, jeg merker noen forskjeller på det. Som tidligere nevnt så har jeg flest venner i Selbu og Trondheim, så det blir ikke slik at jeg spør noen i klassen om å finne på noe på fritiden. Dermed blir det som oftest til at jeg henger på hybelen, men er mer med venner og kjæresten i helgene.

Vil du si overgangen fra bygd til by var stor? 

– I starten var det litt uvant å ikke ha like mange rundt meg, men etter ei stund ble vanene mine endret og ting falt litt mer på plass. Så jeg vil si at overgangen ikke var så stor for meg, i og med at jeg hadde sett for meg hvordan det kom til å bli på forhånd. Jeg visste at jeg kom til å finne meg til rette, og at det kunne ta litt tid.