Fikk sauene trygt hjem på rekordtid

For sauebonde Henry Østby ble årets sauesanking unnagjort på bare to dager. Han gleder seg over at sauene har hatt en forholdsvis rolig sommer på utmarksbeite.

– Saueleting pleier å vare i noen uker hos oss. At vi fikk samla alle dyra i løpet av bare to dager har vel knapt skjedd før, sier Henry Østby.

Store deler av slekta, pluss noen andre gode medhjelpere, deltok da saueflokken skulle samles sist helg. Samtlige sauer ble funnet og gjort rede for i løpet av bare to dager, og nå er de trygt tilbake på innmarka ved gården i Østbygrenda.

Har holdt seg i nærheten

Henry Østby jobber i full stilling som vaktmester i Tydal kommune. Det blir lange arbeidsdager når han driver med sau i tillegg, men han får heldigvis god hjelp av foreldrene Joralf og Sigrid, som også bor på gården.

Henry kan fortelle at sauene hans har hatt et helt annerledes beitemønster i år. De har holdt seg nærmere gården gjennom hele sommeren og stort sett oppholdt seg på sørsida av Gammelvollsjøen.

– Derfor ble det forholdsvis enkelt å samle dem inn i år. At de har holdt seg såpass nærme bygda, kan også være en av grunnene til at rovdyr ikke har vært noe stort problem denne sommeren, sier Henry Østby.

– Heldigvis har det vært ganske rolig

I vår var det en bjørn som tok en elg i Åsdalen. DNA-prøver viser at den samme bjørnen har slått sauer både i Gressli og i Selbu. Det ble søkt om forebyggende uttak, men Miljøverndirektoratet avslo.

– Jeg må si jeg var spent da vi slapp sauene på beite i år. Men heldigvis har det vært ganske rolig, sier Henry.

Han slapp 160 sauer på sommerbeite. I midten av juli fant de én sau som Statens naturoppsyn (SNO) anslår ble slått av freda rovvilt. Kadaveret var to-tre uker gammelt, så det var vanskelig å slå fast dødsårsaken helt sikkert.  Bortsett fra dette ene tilfellet har det vært en rolig sommer for sauebonden Henry.

Henry er svært takknemlig for innsatsen som fellingslaget har gjort oppigjennom åra. Han er også glad for at det er blitt enklere å få fellingstillatelse etter rovdyrskader på sau.

Rovdyra har vært et problem lenge

– Det er godt å være sauebonde når man slipper å tenke på at det er rovdyr på ferde, sier Henry.

– Slik var det også på 70- og 80-tallet, legger Joralf til.

– Den gangen fantes det bortimot ikke rovdyr. Men da vi slapp sauene på beite i 1990 fikk vi merke rovdyras herjinger, sier Joralf, som tenker tilbake på den gangen de fant en sau på Aunetmarka med innvollene hengende etter seg. Sauen var fortsatt i live. Datoen husker Joralf fortsatt: 6. august 1990.

Siden har rovdyra vært et problem.

– I 2009 mistet vi hele 34 storsauer og 32 lam til rovdyr. Det året fikk vi ikke engang fellingstillatelse, sier Joralf.

Året etter skaffa de seg radiobjeller til sauene. Dette gjorde det enklere å holde øye med sauene gjennom beitesesongen, og ikke minst ble det lettere å samle dem om høsten.

Fra 2013 til 2018 var det forholdsvis rolig på rovdyrfronten.

– Da var det behagelig å være sauebonde, sier Henry.

Men så, i fjor, ble seks voksne sauer og åtte lam slått av bjørn.

Bekymra for sauenæringa i Tydal

Henry tok over gården i 2002. Da hadde Joralf drevet gården siden 1977. Nå er Joralf kårkaill og er fortsatt i høyeste grad aktiv i saueholdet på gården.

Henry er litt bekymra for sauenæringa i Tydal framover.

– Tidlig på 80-tallet var det 10-15 som drev aktivt i Tydal og det var et skikkelig miljø tilknyttet sauehold. Men nå er det bare fire sauebønder i bygda, sier Henry.

– Jeg begynner å telle på knappene og tenker på hvor lenge jeg skal holde på med dette, sier Henry.

Det som er sikkert er at hvis man først slutter med sau blir det veldig vanskelig å starte på igjen. Henry og Joralf forteller at sauer er stedbundne dyr, og gjennom mange år har de avla på sauer som har holdt seg i nærområdet når de er ute på beite. Dersom man starter med en helt ny besetning, er det store sjanser for at det blir vanskelig å holde styr på dem gjennom beitesommeren.

Uansett er Henry og Joralf godt fornøyd med årets beitesesong. Riktignok ble én sau sannsynligvis tatt av rovdyr, men resten er nå kommet velberga hjem.

Les også: Utfordrende sommer for jordbruket i Tydal