Fargerikt iseventyr samlet elever og ansatte: 
– Vi tømte lageret til Europris

Mette-Maya Sverdrup er lærer ved folkehøyskolen. Hun omtales av sine kolleger som primus motor i prosjeket.

– Det var nok jeg som først fikk ideen. Jeg har bygget flere igloer tidligere, men da med snø som bygningsmateriale. Da minusgradene har vært såpass stabile i det siste, tenkte jeg det måtte gå an å bygge en iglo av is. Vi fikk det til, men jeg undervurderte nok hvor mye arbeid og tid som måtte til før vi tok fatt på jobben, humrer Mette-Maya.

Isproduksjon

Etter ideen var plantet fikk Sverdrup med seg elever fra arbeidslinja ved folkehøyskolen på laget. I tillegg fikk hun rekruttert med sin kollega Peder Evjen. Peder forteller at første oppgave ble å skaffe støpeformer til isblokkene. 

– Vi besøkte Europris i Selbu. Der fikk vi kyndig hjelp av Rakel som hjalp oss å finne passende former. Når disse var valgt ut kjøpte vi alle plastkassene Europris i Selbu hadde. Vi forstod at vi trengte enda flere for å få fart på produksjonen, så da tømte vi lageret på Europris i Malvik også, i tillegg til å kjøpe noen i Trondheim, forteller Peder.

Med støpeformene på plass ble de en etter en fylt med vann og plassert utenfor skolen for avkjøling. 

– Temperaturen har vært lav, så vi hadde ikke behov for frysere. "Støpingen" foregikk rett utenfor skolen, og etter noen netter hadde vi blokker nok til å starte byggingen.

Med ridepisk som linjal

– Når man bygger en iglo starter man med å feste en stokk på bakken i igloens sentrum. Denne brukes til å måle avstanden ut til ytterveggene, og ettersom en stabler isblokkene, heller de mer og mer innover, jo lengre opp en kommer. Riktig helning finner man ved å justere vinkelen på stokken oppåver ettersom bygget reiser seg. Da jeg vanligvis jobber i stallen ved skolen, brukte vi naturligvis en ridepisk som måleredskap, forteller Mette-Maya.

Arbeidet tok litt over en uke, og elever fra flere linjer tok del i prosjektet. Mette-Maya forteller at arbeidslaget etter hvert fikk til en effektiv arbeidsfordeling seg imellom. 

– Det er ikke plass til mange personer inne i igloen. Derfor måtte vi fordele arbeidet godt for å få fart på sakene. Noen bar isblokker, noen blandet snø og is (til mørtel), mens andre murte og stablet isblokkene. Elevene gikk ut i ferie mot slutten av forrige uke, så siste stein ble lagt av meg og Peder på fredag, forteller Mette-Maya. 

– Til tross for at elevene hadde reist hjem, fant vi ut at det ble "for gæli" å ikke fullføre prosjektet. Dermed tok jeg og Mette-Maya fatt på siste arbeidsøkt alene. Vi kom i mål, og resultatet ble meget bra, om vi skal si det selv, forteller Peder.

Håper flere får brukt igloen

Vannet i støpeformene ble tilsatt ulike farger, og resultatet ble derfor fargerikt. I tillegg er det lagt inn strøm og lys i krypinnet. 

– Natt til lørdag tilbrakte jeg, sønnen min og bikkja i igloen, og siden har også flere andre ansatte overnattet der. Det er også blitt sett film inne i igloen, noe som fungerte helt utmerket. Nå håper vi igloen blir stående lenge, slik at både elever og andre som har lyst får mulighet til å overnatte i den. Skulle det friste for folk utenfor skolen å prøve en natt i iglo er det bare å ta kontakt med skolen, avslutter Mette-Maya.