Plansilo på vei tilbake, mandag blir det fagmøte om temaet

Plansiloer er i skuddet igjen etter at rundballene nå har vært den dominerende måten å
konservere grovfor på i flere år. Mandag inviterer Arbeidsutvalget i Tydal og Selbu produsentlag til fagmøte om temaet.

Plansilo har vært avlegs noen år etter at rundballene kom. På 1970- og 1980-tallet ble det bygd mange plansiloer, først åpne siloer som ble gravd ut på gården og senere betongsiloer med takoverbygg. På 2000-tallet kom rundballene for fullt og har, i alle fall til nå, vært den dominerende metoden for å ta vare på grovfôret. Nå er imidlertid plansilo på vei tilbake.

Reduserer forurensing og kostnader

-Plansiloer gir betydelig mindre plastavfall enn rundballer og man har foret tilgjengelig ved fjøset gjennom hele året, uansett vær og føre. Silo er lettere å håndtere enn spekte rundballer på vinters tid. Det er mer fokus på plastforurensing innen landbruket og vi ønsker å redusere den. Samtidig er plasten dyr og overgang til plansilo representerer også et kostnadskutt for bonden, sier Jo Vegard Hilmo, leder i arbeidsutvalget i Tydal og Selbu produsentlag.

Forskjellige løsninger

Det er forskjellige måter å bygge en plansilo på. Det er mest vanlig med betongvegger og støpt eller asfaltert bunn. Det er også mye elementbaserte løsninger ute og går.

-Det viktigste er at det blir tett rundt graset som legges i siloen. Det mest vanlige er å legge plast langs veggene som brettes over fôret når siloen er full. Det finnes også vannfylte pølser som kan legges mot veggene for å sikre tett overgang mellom vegger og overdekning. Det er viktig å unngå at luft får tilgang til fôret, sier Hilmo.

På møtet mandag vil fire entreprenører stille opp for å fortelle om sine løsninger, Vinninga Cement, Betong Øst, BB Agro og Røset AS.

Forskjellige innhøstingsmetoder

Fra tiden med silolegging var vi mest kjent med forhøster som kuttet graset og sendte det opp i en traktorvogn, enten en vogn med tipp eller en avlesservogn.

-De største brukene bruker nå en snitter, en slags forhøster som du kjører som en selvstendig maskin. Den finsnitter graset slik at det blir bedre å ta igjen. Det blir også lettere å komprimere. Ellers er den gode gamle forhøsteren fortsatt i salg og noen bruker slåmaskin og lessevogn, sier Hilmo.

-Jeg tror nok ikke rundballene forsvinner på en stund, selv om det nå er en trend med at plansilo kommer tilbake for fullt, sier Hilmo.

Mandagens møte er på Innbygda skole, ved B Langseth Arena, og der blir det også andre orienteringer.

-I tillegg får vi faglige innlegg fra Tine om både grovforkvalitet og økonomiske vurderinger ved bygging av silo. Bankene Landkreditt og Selbu sparebank bidrar også i møtet, for å belyse muligheter til finanseriering av plansiloer. Møtet er ikke forbeholdt bare mjølkeprodusenter. Alle som driver med grovforproduksjon i Neadalsføret og Stjørdalen/Meråker er velkommen, sier Jo Vegard Hilmo.