En musikalsk kveld krydret med både Afrika, Amerika og Europa

– Spente, ja? sa Jan Magne Førde etter at et helt band, pluss et helt kor hadde entret scenen. Og det var klart, alle i salen var spente på hva de ville høre av Førde-brødrene med sitt gode renommé og deres band, sammen med det vi vet er et meget dyktig kor. Vi kan vel trygt si at vi ikke ble skuffet av det vi fikk høre. 

En aldri så liten runde rundt om i verden

Kveldens band besto av Jan Magne Førde på trompet og flygelhorn, Helge Førde på trombone, Rus Pearson på kontrabass, Magnus Forsberg på trommer og Vigleik Storaas på tangenter. Førde-brødrene har turnert i store deler av verden sammen med de velkjente Brazz Borthers, og publikum fikk en liten smak på noe av det de har blitt inspirert av i karrieren. Vi startet kvelden i Norge, med den kjente brudemarsjen skrevet av Jan Magne Førde som mangt et ektepar har brukt ved sin parade opp mot alteret. 

– Dette er et utrolig dyktig kor, og vi ble så glade da de ringte for å høre om et samarbeid, forklarte han etter låten. 

Turen gikk så videre til Afrika, og flere låter med afrikanske toner. Solbjørg Langnes viste nok en gang sin stemmeprakt som første solist fra koret denne kvelden, og det var en fornøyelse å høre hennes solosang like vakker og sjelfull som alltid. Det kan ikke bli feil med Solbjørg som solist.

Spontan applaus

Tanzania var neste stopp, til så behagelige toner at man nesten kunne lukke øynene og se for seg det vakre afrikanske landskapet, før det svinget over i fengende rytmer, slik vi bare hører i nettopp Afrika. Musikerne briljerte i hver sine partier av låtene, med imponerende soloer, mens koret stemte kraftig i, helt presist og uten en sur tone – under kyndige Ivar Aas sin ledelse selvfølgelig. Applaus brøt ut flere plasser undervegs, og det var ikke bare etter hver låt, men spontant under framføringene. 

Over til Amerika

Den musikalske reisa gikk så til Amerika, og New Orleans ble nevnt ved flere anledninger. Det kom også fram at Helge Førde spilte i Selbu kirke på 80-tallet, sammen med en sanger fra New Orleans. Den gangen ble Amazing Grace sunget, og den fikk publikum gleden av å høre nå også.

– Og vi skal spille i hele tre tonearter, så dere får mye for pengene i kveld, sa Helge til latter fra publikum.

De gode historiene om alt brødrene har sett, lært, spilt og opplevd ble en naturlig del av konserten, til stor fornøyelse for publikum. At det er gode musikere er en underdrivelse, de spiller så godt at man automatisk får lyst til å lære seg instrumentene selv. Riktignok vel vitende om at det er høyst usannsynlig at det noen gang vil låte 1/4 så fint, og journalistens fem år som trompetist i skolekorpset hadde ikke hjulpet stort i denne sammenheng. Heldigvis kan man nyte musikken man blir servert av jazzbandet og korensemblet, åkke som.

Helge hadde hatt Olav Trondsetås som lærer under studier, og dedikerte derfor en låt til ham siden de nå befant seg i hans hjemkommune. Hans Bårdsgård trådte fram som solist, og sang en lekker og leken variant av Go Down Moses som svingte godt.

Konsertens høydepunkt

Ut ifra hvem du spør, vil du kanskje få ti forskjellige svar på hva som var kveldens beste låt. For Selbyggens utsendte var det derimot Let The Sun Shine, som også er sunget meget godt av Oslo Gospel Choir, som stakk av med tittelen «konsertens høydepunkt». Det låt så bra, og hele salen klappet i takt.

– Oslo Gospel Choir, gå og legg dere, uttalte en av brødrene.

Vi fikk også servert Chilli Con Carne i acapella-versjon, som koret deltok i NM med – og vant. «Dont forget the mexican spices» sang de, noe som passet godt til sammensetningen av låter gjennom hele kvelden – en krydderblanding av musikk og kulturer fra mange verdensdeler. 

Da konserten var over ble det trampeklapp og ekstranummer, og publikum ble sunget ut med låten I Sing Beause I´m Happy. Et verdig punktum på kvelden, som sendte et happy publikum hjem i aprilnatta.

Se bildegalleri her: