Denne datoen tar Selbu i bruk Helseplattformen – viktig avklaring gjenstår

Under kommunestyremøtet mandag orienterte den nytilsatte sektorsjefen for helse og omsorg, Marit Evjen Hernes, om status i Selbus innføring av Helseplattformen.

Samme kveld foregikk det fakkeltog mot Helseplattformen i en rekke kommuner i Trøndelag. Formålet med demonstrasjonene var å få Helse Midt-Norge til å skrote det nye journalsystemet, som har skapt trøbbel for både ansatte og pasienter ved St. Olavs hospital det siste året.

Selv om erfaringene med Helseplattformen sies å være bedre på kommunenivå, enn på sykehusnivå, er fortsatt mange kritisk til det nye journalsystemet som 34 av 66 kommuner enten har innført, eller signert tjenesteavtale med. Totalt benytter nå nærmere 34 000 ansatte i helsetjenesten i Midt-Norge seg av Helseplattformen. 

Skal samarbeide om innføringen  

Både Selbu og Tydal hopper på den nye plattformen 27. april neste år, og kommunene skal samarbeide i innføringsfasen blant annet gjennom en felles lokal innføringsleder og felles opplæring. For å gjøre overgangen til Helseplattformen så effektiv som mulig, er det dannet et «superbruker-korps». Dette er ansatte i helsesektoren som får ekstra opplæring. 

– Målet er at disse skal fungere som veiledere for kollegaene sine, sa Hernes, og la til at lederne også skal styrkes gjennom kurs i endringsledelse. 

«Èn innbygger, én helsetjeneste» 

Under orienteringen gjentok Hernes hvorfor det er viktig å innføre et nytt journalssystem.  

– Slik det er nå er helseinformasjonen om innbyggerne spredt i ulike systemer som ikke snakker godt nok sammen. Det kan føre til at pasienter må gjenta sykehistorien sin og i tillegg må helsepersonell bruke tid på å lete etter opplysninger. De må også bruke mye tid på dokumentasjon i ulike systemer. Denne manglende sanntidsinformasjon om pasienten utgjør en sikkerhetsrisiko, der helsepersonell i verste fall må ta akutte beslutninger uten å ha full oversikt. Om Helseplattformen sier man gjerne «én innbygger, én journal», men man kan egentlig si «én innbygger, én helsetjeneste». Med Helseplattformen får alle nivåer av helsetjenester informasjonsdeling i sanntid, sa Hernes.

I tillegg får innbyggerne oversikt over egen helseinformasjon gjennom en digital app/portal kalt «HelsaMi». 

– Informasjonsdeling mellom helsepersonell krever samtykke fra pasientene, og gir innbyggerne i langt større grad kontroll og oversikt over egen helseinformasjon, sier Hernes.

Langvarig omstillingsarbeid 

Sektorsjefen var samtidig tydelig på at innføringen av Helseplattformen vil bli ressurskrevende. 

– Dette blir et langvarig omstillingsarbeid, som krever at vi gjør ting annerledes. Men én av fordelene med Helseplattformen er at dette er en løsning som skal være under stadig utvikling og tilpasses etter behov. Som deleier (kommuner som trer inn i Helseplattformen blir også eiere, journ. anm), kan vi påvirke innholdet i systemet. Det er viktig å ta med seg. Vi er ikke ferdig når systemet tas i bruk, da begynner jobben med å jobbe annerledes og sikre at vi får gevinstrealisering, sier Hernes, og nevner pasientsikkerhet, samhandling og effektivisering som eksempler på gevinster. 

Bygger på erfaringer fra andre kommuner 

Sektorsjefen la ikke skjul på at det også finnes risikoer ved innføringen av Helseplattformen. Hun la frem følgende risikoer: 

• Økonomisk usikkerhet
• Klarer vi omstillingen som kreves? 
• Blir alle med? 

– Noen ganger må man ta et valg, og Selbu har tatt et valg om å bli med. Da er økonomi viktig. Det positive er at kommunene er medeiere i Helseplattformen, dette vil bidra til å redusere risikoen for at det settes i gang utviklingsprosjekter som kommunene ikke er tjent med, sier Hernes, og fortsetter: 

– Man kan tenke seg at det er en risiko for at det blir større lokale innføringskostnader enn antatt, men vi tenker at den risikoen ikke lenger er så stor. Dette fordi vi nå har erfaringstall fra andre kommuner som har tatt i bruk plattformen, og vi bygger videre på disse erfaringene. Vi har som mål å holde oss innenfor innføringsbudsjettet, sa Hernes. 

– Hva skjer hvis de setter ned foten? 

På vegne av Selbu Senterparti gikk Per Avelsgård opp på talerstolen og stilte flere spørsmål knyttet til Selbus innføring av det nye journalsystemet. Ett av spørsmålene handlet om hvordan fastlegene i Selbu stiller seg til innføringen. Vil de være med, eller ikke være med? 

– Det som bekymrer meg er om fastlegene blir med eller ikke. Vi har ingen garanti for at de blir med, og hva skjer hvis de setter ned foten? Jeg vet ikke om dette kommer til å fungere uten at de går inn i ordningen, sa Avelsgård og ba om svar på dette. 

Fra positiv til skeptisk 

Sektorsjef Hernes fortalte at fastlegene i utgangspunktet var positive, men på bakgrunn av kollegers erfaringer fra St. Olavs er de nå skeptiske. Hernes fortalte videre at det jobbes med en ny modul for fastlegene i Helseplattformen. 

–  Det er vanskelig for oss å si hva fastlegene tenker om en løsning de enda ikke har sett. Vi tenker at den nye modulen vil være bedre og at den blir justert underveis slik at det blir greit for de kommunene som skal på fastlegemodulen etter hvert. Nå er det slik at det er Selbu kommune som drifter legekontoret og IT-systemene, det er ikke dermed sagt at fastlegene skal tvinges over på det nye systemet, men det kan jo hende at systemet blir så bra at de tenker at de vil være med.

Skal brukes av fastlegene i Tydal 

Selbyggen har vært i kontakt med Selbu Legekontor, som sier at fastlegene vil uttale seg om denne saken etter hvert.

I Tydal er fastlegene kommunalt ansatt, og sektorleder for helse og omsorg i kommunen, Ingjerd Tuset, sier fastlegene der stiller seg bak det kommunen bestemmer.

– Men det er jo klart at vi er interessert i at det blir en løsning som fungerer godt, sier Tuset. 

Hun påpeker at fastlegemodulen ikke er klar enda og at de derfor ikke vet hvordan den blir. 

– Men Helseplattformen sier at løsningen for fastleger skal fungere like bra, eller bedre, enn det som finnes på markedet i dag. Det er det vi forholder oss til, sier Tuset.