Da Malin ble hacket mistet hun Facebook-profilen sin. Nå forbereder hun søksmål mot Meta

– Jeg mistet Facebook-profilen min i mai i fjor etter hacking. Nå har jeg i business-øyemed tatt inn meg selv som klient, sier Garberg, som jobber som jurist og rettshjelper gjennom sitt eget firma MGM Legal. 

Selbyggen har tidligere skrevet om Garberg og hennes firma.

Da Facebook deaktiverte profilen hennes, var begrunnelsen deres at de mente at Malin hadde utgitt seg for å være noen andre. Hackeren hadde nemlig endret navn og profilbilde til Chadwick Boseman, en død afroamerikansk skuespiller. 

Saken fortsetter under bildet.

Fikk beskjed om at kontoen skulle slettes permanent

I etterkant av hackingen forsøkte Garberg å kontakte Meta, som eier Facebook, gjentatte ganger. Hun sendte inn bekreftelse på sin ID, uten at det førte til at selskapet gjenåpnet kontoen. Hun fikk derimot beskjed om at kontoen ville slettes permanent etter 180 dager. Garberg nektet imidlertid å godta dette. 

– Jeg har prøvd alt mulig av klaging til Meta, men har ikke kommet noen vei. Jeg bestemte meg til slutt for at jeg ville forberede et søksmål mot Meta, så jeg sendte dem et varsel om det kommende søksmålet. 

Selbyggen sett omfattende dokumentasjon som viser at Garberg gjentatte ganger har forsøkt å få svar fra Meta. Selbyggen har også forsøkt å få en kommentar fra Meta til denne saken, uten å lykkes.

– Jeg ble juridisk sjøsyk

Varselet om det kommende søksmålet ble sendt til Metas EU-kontor i Irland, men dokumentene fikk hun bare i retur. Hun sendte dokumentene på nytt, men sporingen slutter tilsynelatende et sted over Nordsjøen.

Med bare tre uker igjen til kontoen skulle slettes permanent, bestemte Garberg seg for å personlig reise til Meta-kontoret i Dublin. 

– Jeg dro til Dublin i oktober og leverte papirer både til Meta og til tingretten. 

– Du dro ens ærend for å levere dette? 

– Ja, jeg ble juridisk sjøsyk av Metas klagebehandling, sier Garberg. 

Tingretten i Dublin hjalp henne med å forkynne dokumentene til Meta. 

– De forkynte dokumentene 15. november, men jeg har ikke fått noen bekreftelse enda. Det skal signeres av diverse folk, så ting tar tid, sier Garberg.

David mot Goliat 

Tidsbruken har også ført til at håpet om å få kontoen tilbake nå er dødt. Kontoen er slettet permanent. Nå er det to andre utfall hun håper på. 

– For min del er håpet nå å få erstatning, og ikke minst at Meta endrer praksisen sin fremover. 

– Dette er nærmest definisjonen på David mot Goliat? 

– Ja, noe så «gæli» også. Men når man mister en Facebook-profil som man har hatt i 16 år, er det mange poster, bilder, grupper og minner man aldri får tilbake. Det er jo nesten et helt liv man har opparbeidet seg innpå der. Jeg mistet i samme slengen tilgangen til bedrift-siden min på Facebook og har nok mistet en del klienter og inntekt bare der. Når jeg da mistet profilen på uriktig grunnlag, følte jeg meg uheldig, men da jeg oppdaget at mange andre brukere har opplevd det samme, fikk jeg en juridisk kampvilje. Og når Meta i tillegg er helt umulig å komme i kontakt med, ga dette ytterligere motivasjon for å forfølge dette i domstolen. Det skal ikke være slik at det det er ingen kundeservice å oppdrive når man benytter- og ikke minst betaler for,en tjeneste. Nå ønsker jeg å tvinge dem til å opprette en form for kundeservice, sier Garberg, og legger til at hun har blitt kontaktet av flere titalls mennesker som har opplevd det samme som henne. 

Villig til å ta det til tingretten 

– Et søksmål mot Meta er vel ikke gratis? 

– Jeg vet ikke helt hvor mye det vil koste, men slik jeg har forstått det vil dette søksmålet behandles i norsk rett og i henhold til norske regler siden Meta tilbyr sine tjenester i Norge. Så er det slik at den laveste dømmende myndighet er forliksrådet, så det kan faktisk starte så lavt som i forliksrådet i Selbu kommune. Det vil i så fall koste meg 1404 kroner, og det er det så absolutt verdt, sier Garberg. 

– Hvor langt er du villig til å gå? 

– Jeg er villig til å gå til tingretten. Hvis jeg ikke får medhold der, kan sakskostnadene bli høye i lagmannsretten, og så langt er jeg ikke villig til å gå med mindre det kommer uventet økonomisk støtte. Og hvis det går for en domstol i USA tør jeg i hvert fall ikke, for da foreligger det en risiko for at sakskostnadene beløper seg til flere titalls, kanskje hundre millioner kroner hvis jeg taper.