Blålys til Ukraina: – Noe av det største vi har vært med på

 – I utgangspunktet var det nok mest eventyrlyst som fikk oss til å melde oss på. Først da vi kom fram til bestemmelsesstedet i Ukraina og parkerte brannbilene og ambulansekjøretøyene på parkeringsplassen der, skjønte vi hvor viktig oppdraget var. Ukrainske kolleger fikk hjelp. Med utstyret de fikk fra Norge, vil de kunne redde liv. Så takknemlige og glade de var. Det var rørende å se. Det gikk rett inn og er noe av det største vi har vært med på, sier Terje Eidem og Ola Torkjel Flakne.

300 mil i en 93-modells brannbil 

Det var to slitne og trøtte, men samtidig glade og stolte brannkonstabler Selbyggen fikk møte etter at de kom hjem til Selbu tirsdag ettermiddag. Da hadde de vært på reise i 4 døgn og kjørt ca. 300 mil i en gammel 93-modells Mercedes brannbil donert fra brannvesenet i Harstad. Eidem og Flakne forteller om lite mat og minimalt med søvn.

– Ruta gikk fra Stjørdal til Sundsvall for første overnatting fredag kveld. Lørdag skulle vi egentlig kjøre til Stockholm for å ta ferje til Polen, men på grunn av uvær ble ferja innstilt. Så da kjørte vi non-stop hele Sverige og ned til Danmark, ferje til Tyskland, gjennom Tyskland og Polen og inn i Ukraina. De eneste stoppene var sånn cirka hver tredje time da vi måtte fylle diesel og kjøpe litt mat som kun kunne spises i bilen. Mens den ene kjørte, prøvde den andre å sove enten i førersetet eller bak i bilen. Det var nesten umulig. Fra lørdag morgen til mandag kveld hadde vi ca. 3 timer med soving hver, forteller de to. 

– Jeg var så sulten som jeg aldri har vært noen gang, legger Eidem til. 

– Vi som kom fra Stjørdal kjørte i en kolonne på 11 biler, og midtveis i Sverige ventet sør-gruppa med en kolonne på 13 kjøretøy på oss. De visste at det hadde blitt lite med mat til oss og hadde ordnet med noe poselapskaus som de blandet ut i vann. Helt sant, det er beste jeg har smakt i hele mitt liv, forteller han.

Leve Ukraina! 

På grenseovergangen mellom Polen og Ukraina ble kolonnen med de 24 norske blålyskjøretøyene møtt av den ukrainske brannsjefen som hadde ansvaret for mottakelsen. Da bilene var overlevert og parkert i en liten ukrainsk landsby like innenfor grensen, var det klart for fest, diplom- og medaljeoverrekkelser og takketaler. 

– Vi ble møtt av et ferdig dekka langbord der vi fikk servert god mat og drikke. All søvnmangelen og slitenheten var som blåst bort, og det ble en liten fest sammen med ukrainske brannmenn. Det var en glede og et fellesskap som er vanskelig å forklare. Det var merkelig å se, straks brannbilene og ambulansekjøretøyene var parkert, kom det noen og kjørte av gårde med dem. Ingen tvil om at det hastet. Hadde vi blitt spurt om å bli med på samme oppdraget i morgen, ville vi gladelig stilt opp igjen, sier Flakne og Eidem. 

Godt å være to fra Selbu 

At det var akkurat de to som fikk oppdraget, var bare en lykkelig tilfeldighet. Det var brannsjefen på Stjørdal som kom med en forespørsel til de forskjellige brannetatene i Værnesregionen, og helt uavhengig av hverandre, meldte Eidem og Flakne sin interesse. 

– Det var seks som meldte seg på, men bare to de trengte. Loddtrekninga ble foretatt av brannsjefen på Stjørdal. Jeg ble trukket ut først, og jeg ble overraska og kjempeglad da den andre var Terje. Tre døgn tett innpå hverandre i gammel 93-modells Mercedes brannbil; da er det godt å være kompiser fra før og slippe å kjøre sammen med en helt fremmed, avslutter Ola Torkjel Flakne.