Kampen for barnekoordinator
Kristine Møst har i lengre tid etterlyst en barnekoordinator i Selbu kommune. I den siste tiden har hun opprettet en underskriftskampanje for å få dette på plass. Temaet ble tatt opp i kommunestyret på mandag.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg har etterlyst en barnekoordinator i flere år. I møter med ansvarsgruppa til Minna har jeg tatt dette opp, og bedt om at det ble notert i referatene, forteller Kristine som er mor til Minna.
Les mer om Kristine og Minnas historie i artikkelen under.
Underskriftskampanje
På nettsiden til oppropet “Vi som krever at Selbu kommune må opprette en barnekoordinator”, står blant annet følgende.
Dagens praksis, der det "på papiret" sies at det finnes en koordinator, er som oftest en lærer eller pedagog i barnehagen. Dette må opphøre. Dette oppleves ikke tilfredsstillende. Det er ikke disse pedagogene sin jobb å utføre dette arbeidet, da de har verken avsatt tid eller kompetanse til å utføre denne omfattende jobben som det i mange tilfeller er.
En barnekoordinator vil kunne hjelpe disse familiene, så de slipper å bruke krefter på å kjempe mot systemet for å få den hjelpen de har rett og krav på. Dette vil gjøre det mye lettere for familiene å takle hverdagen og livene sine, på en langt bedre og verdigere måte. Disse familiene skal få tilbud om hjelp og støtte i en allerede krevende hverdag og ikke måtte be om hjelp. Dette er Selbu kommune sitt ansvar.
Løftet til kommunestyret
Kristine forteller at hun senest i fjor sommer var møte med Selbu kommune. Den gang ble familien lovet en barnekoordinator, og dette fikk de samme høst. Av ulike årsaker skulle derimot ordningen ikke vare lenge, og i dag står Minna og familien nok en gang uten barnekoordinator.
Under kommunestyremøtet mandag, stilte Åsmund Sjøberg (SV) to spørsmål til administrasjonen i Selbu kommune om temaet. Spørsmålene, samt utdrag av svarene fra sektorleder for helse og oppvekst, Marit Evjen Hernes, kan du lese under.
Ingen barnekoordinator per i dag
– Har Selbu kommune en barnekoordinator?
– Nei, ikke per i dag.
– Hvis svaret på dette er nei; hvordan løses oppgavene en barnekoordinator skulle håndtert?
– Tildelingskontoret (som også er kommunens koordinerende enhet) har tidligere oppnevnt en barnekoordinator, men tjenesten fikk det ikke til å fungere pga. begrenset kapasitet.
Vil tilegne seg kunnskap om rollen
Hernes redegjorde fra talerstolen ytterligere om barnekoordinator-stillingen:
– Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne har rett til barnekoordinator. Kommunenes plikt til å oppnevne, er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Dette er en forholdsvis ny ordning, og vi trenger å tilegne oss mer kunnskap om hvordan vi kan organisere og utøve rollen som barnekoordinator.
Videre fortalte Hernes at hun tok opp barnekoordinator som sak i fagråd helse- og oppvekst i fjor høst, hvor flere kommuner i Værnesregionen deltar. Deretter ble det opprettet et kompetanseteam som skal jobbe videre med saken.
Ser på mulige løsninger
– Når lovendringen kom, fulgte ikke midler med til kommunene. Slik sett kan man tenke at det vil være en oppgave som kan legges til daglig drift. Vi har så langt erfart at barnekoordinator-rollen er for omfattende til det, og at det er behov for å se på hvordan vi bør organisere ordningen, fortalte Hernes.
Administrasjonen ser nå på om interkommunalt samarbeid kan være løsningen. Om ikke vil det være behov for å budsjettere med en slik stilling i neste års budsjett forteller Hernes. Hvor stor en slik stilling vil måtte være er enda uavklart.
– Når det gjelder de som etter loven har rett til barnekoordinator i dag, skal vi tilstrebe å ivareta disse familiene etter beste evne gjennom koordinatorrollen. Det er selvfølgelig ønskelig å få på plass barnekoordinator så fort det lar seg gjøre for de som har krav på det, fortalte Hernes mandag kveld.
– Vi i kan ikke vente
Kristine Møst var i kommunestyresalen som tilhører mandag. Tirsdag formiddag forteller hun at hun er glad det nå tas tak. Samtidig mener hun tidshorisonten er alt for lang.
– Dette har vært lovpålagt i flere år allerede. Familier som oss trenger hjelp nå - dette er førstehjelp vi snakker om. Vi kan ikke vente til 2027.
Et annet aspekt Møst trekker frem, når stillingen skal fylles er medvirkning fra de som vil motta tjenestetilbudet.
– Her mener jeg at det nok er mest effektivt å innhente opplysninger fra pårørende for å sikre at riktig hjelp blir gitt. De som daglig fyller skoene og vet hvor det trykker mest bør være med på å kvalitetssikre dette viktige arbeidet. Slik kommer hjelpen fortere på plass og den blir mer riktig i forhold til behov.
– Vi vil være foreldre
At kommunen anslår det ikke vil være nødvendig med en 100% stilling er også noe Møst reagerer på.
– Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) stipulerer at barnekoordinator-jobben krever mellom åtte til tolv timer i uka - per barn. Når man i tillegg tenker over hvor mange foreldre som holder på slike utfordringer selv, uten å tørre å be om hjelp, er jeg redd vi raskt snakker om store mørketall på dette feltet. Dermed snakker vi fort om en fullstilling, mener Møst.
– Denne saken handler om respekt og verdighet for familiene det gjelder. Det å bare kunne være mamma og pappa. Advokat, pedagog, helsepersonell - det ønsker ikke vi å være. Vi vil bare være foreldre.
