– Avhengig av et velvillig næringsliv

– Av alle deltakere som har fullført introduksjonsprogrammet er det kun et par deltakere som ikke har lyktes med å gå over til arbeid eller utdanning. Det hadde ikke vært mulig uten et velvillig næringsliv, sier Slind.

Blant ukrainerne i Selbu er det en del barn og noen som nærmer seg pensjonsalderen. Noen er også i introduksjonsprogrammet og i praksis.

– Av de som er klare for arbeidslivet er det ikke mange som er uten arbeid, opplyser Slind som gir stor honnør til bedriftene i Selbu.

– Vi i flyktningtjenesten har et veldig godt samarbeid med de enkelte arbeidsgiverne. Som Hans Morten Kulseth ved Selbu Boligsystem, er de godt fornøyde med sine ukrainske arbeidere, og det er mange suksess- historier, sier Slind.

Arbeidsrettet norskundervisning

Et eksempel på det gode samarbeidet mellom flyktningtjenesten, voksenopplæringa og de enkelte bedriftene er det Slind betegner som arbeidsrettet norskundervisning.

– Det innebærer at norsklærere er ute på arbeidsplassene og følger opp ukrainernes språkutvikling på praksisplassen, samtidig som flyktningtjenesten følger opp arbeidsgivere og deltakerens individuelle plan, forklarer hun.

– Det kan være mye de undres på og som de trenger hjelp til å formidle. Når vi fanger opp språkproblemene veldig tidlig og på denne måten, blir det et enkelt og naturlig lavterskeltilbud. Det er ingen tvil om at språk læres best gjennom å være i jobb og den daglige dialogen som følger med det. Vi har mange eksempler på at de som er kjappest ute i jobb også er de som har rask progresjon i språkutviklingen og lærer norsk veldig fort.

Færre flyktninger

Ifølge UDI var det antatt at 18 900 flyktninger ville bli bosatt i Norge i løpet av 2025. Dette tallet er senere justert ned til 12 600, men det usikkert eksakt hvor mange som kommer.

– Dette gjelder også for Selbu, opplyser Slind.

– Vi begynte å planlegge bosettingen for 2025 allerede i januar. Da vedtok vi å bosette 20 og var heldig som fikk 15 av dem i vår. Nå er det høyst usikkert om det kommer flere i år, og vi må være glade for dem vi har fått, sier Slind.

Ønsker å bli i Selbu

Hun opplyser videre at de fleste ukrainske flyktningene som kommer til Selbu ønsker å bli værende.

– Siden krigen i Ukraina startet i februar i 2022, og Selbu begynte å bosette flyktninger, har ca. 10 personer flyttet tilbake til Ukraina eller til andre land i Europa. Mitt inntrykk er at mange savner hjemlandet sitt, men at de fleste etablerer seg og bygger et nytt liv her, samt at det er avhengig av hvordan krigen utvikler seg. De vet ikke hva de kommer tilbake til, og som alle andre ønsker de å leve i fred, avslutter flyktningkoordinator Vibeke Slind.