En festforestilling i Tælet

I mange år har vi hatt gleden av å overvære kulturskolens elevkonserter, fra 2006 i Bell Amfi. Nå fikk vi oppleve konserten i bygdas nye, flotte kultursal. Det gjorde opplevelsen enda større og bedre enn tidligere.

Denne skolen, som har hatt og har så stor betydning for bygdas kulturliv, startet som en musikkskole. Etter hvert ble det mange andre kulturformer som fikk sin plass der, og musikkskolenavnet ble nødvendigvis utvidet til kulturskole.

Arena for det meste innen kulturlivet

Det slo oss under torsdagens elevkonsert i Tælet at dette jo er blitt en arena for det aller meste innenfor kulturlivet, og dermed kan vi også slå fast at kulturskolen virkelig er med og utvider selbyggenes kulturelle horisont. Selvfølgelig har musikken fortsatt en bred plass med massevis av solister og større og mindre grupper. Men her fikk vi også møte teaterelevene, og ikke minst drøssevis med dansere, som viste publikum hvor meningsfylt og berikende dansekunsten er når den vises fram slik den her ble presentert. At det kun var jenter, og knapt en gutt blant danseelevene, er vel et lite tankekors. Men den ene gutten som dansa halling og sparka ned hatten på scenen, bør nevnes spesielt. For en så ung hallingdanser har vi aldri sett i aksjon.

Bredt og variert

Som alltid er repertoaret bredt og variert med alt fra Deep Purple til Reodors vare og vakre ballade fra Flåklypa. Vi fikk møte sangelevene, og instrumentalister på alle mulige instrumenter, messingblåsere og treblåsere, trekkspill og feler, keyboard og klaver, både el-gitar og akustisk gitar, basser og slagverk, og sikkert også noen flere som vi ikke husker i farten. Konserten var allsidig både når det gjaldt innhold, og alder på deltakerne, fra knøttsmå utøvende musikere til langt eldre som har nådd et utrolig høyt nivå.

Artågt

Også denne gangen må vi nevne gruppa «Artågt» med Pål Steinar Flakne i spissen, for maken til spilleglede og innsats på scenen skal en lete lenge etter. Det var rett og slett «artågt» og viste at musikken gir glede til alle. Dessverre fikk vi ikke bilde av alle aktørene, men det hadde de fortjent, alle fem.

En herlig meny

Kulturskolen hadde valgt en elegant og fiffig måte for gjennomføring av denne konserten, der en i stedet for programleder, lot elevene i teatergruppa «Framfus» drive hele forestillingen framover med to kelnere og flere kafegjester som fikk det de ønsket seg fra en temmelig omfattende og variert meny. Den var elegant. Også publikum nøt den herlige menyen.

Selbusonginn i praktfull disco-versjon

Ellers ble festforestillingen innledet og avsluttet med absolutt alle kveldens aktører på scenen, hele 56 personer, både sangere, dansere og musikere, der de innledet med «Beliver», og ikke minst i avslutningen med disco-versjonen av «Selbusonginn». Noen vil kanskje anføre at å framføre vår kjære bygdesang slik, er den rene helligbrøde. Men vi skal innrømme at vi syntes det fungerte utrolig godt. Det var rett og slett en flott opplevelse som vi gjerne vil oppleve igjen ved en senere anledning.