-Gammelskogen er ikke noe å spare på. Skogeierne må begynne å avvirke skogen som en bevisst handling, både i forhold til klima og økonomi. Det gir bedre avkastning å sette pengene i banken enn å la dem stå i skogen, var Eriksens klare budskap idet møtet åpnet i Grøttemsdalen.

Stor nedgang

EN BLID OG POPULÆR LEDER forsvinner fra bygda etter Allskogs omorganisering. -Jeg har trivdes veldig godt i Selbu, var Eriksens egen kommentar til mannfolkene i Grøttemsdalen.

-Da jeg begynte i Selbu vinteren 2001, skrev jeg tømmerkontrakter i hele januar. Jeg tror det var en 60 – 70 stykker. I januar 2010 har jeg skrevet 7 kontrakter i Selbu, og ingen i Tydal. Noe dramatisk har skjedd, fastslo Eriksen, som frem til nå har vært Allskogs mann i Neadalen. Hans «tordentale» til skogeierne i Selbu, var en siste hilsen før han forlater posten sin i Nea-Porten, til fordel for en regionlederstilling i Allskog, som nå kutter hardt i distriktsapparatet.

Roper varsko

Eriksen sa at noe av årsaken til den historiske nedgangen skyldes større bruk og større kvoter til skogeierne som også driver med gårdsdrift. Han fremholdt også dårlig lønnsomhet som en annen viktig forklaring. Tømmerprisene har ikke fulgt med i utviklingen, og kostnadsnivået på maskiner og reparasjoner står ikke lenger i stil med inntjeningen i skogen.

-Vi hadde et dramatisk prisfall på tømmer i 2009, og dette har fått flere negative konsekvenser. Mindre tømmer hentes ut og det er bekymringsfullt i forhold til skogsmiljøet. Gammelskogbestanden i Selbu er i gjennomsnittet syk. Skogen er overmoden og råten er på over 50 %. Selbu har noe alvorlig med kubikk, men kvaliteten på tømmeret er ikke så god som vi trodde. Og i tillegg til råte, er det mye krokete trær. Det er et problem som henger sammen med beitetrykk og ferdsel generelt, mente Eriksen.

Nye kanaler

Den avtroppende skogbrukslederen etterlyste også alternative omsetningskanaler på grunn av sviktende mottak fra papirindustrien i de siste årene.

-12 - 13 % av tømmervirke i Selbu, blir til energivirke, og får dermed den dårligste prisen. Men jeg tror ting vil skje innen biovirke-området, slik at det kan bli mer avsetning på det dårligste tømmeret. Forhåpentligvis blir bioenergi en like viktig avsetningskanal som papirindustrien har vært, sa han, og tilføyde at morgendagens tømmerpriser først og fremst vil avhenge av byggeindustrien.

MYE LATTER ble det også blant karene i skogen som tydeligvis har en god omgangstone med sin nå avtroppende skogbruksleder.

Bekymret for utviklingen

Til tross for fine hogstforhold og stigende tømmerpriser i vinter, er det ingen Klondyke-stemning i Selbuskogen. Tvert i mot går antallet selvdriftende skogeiere i bygda mer og mer ned, og idag er det bortimot 95 % som setter bort arbeidet, og for det meste til Allskog. Leder i skogeierlaget, Lars Sletne, synes utviklingen er lite oppløftende.

-Skogeierforeninga prøver å formidle til nye og yngre medlemmer, og også til skolene, hvor stor betydning skogbruket har for Selbu. Imidlertid betyr skogbruket mindre for den totale innkomsten i kommunen enn noen gang. Men selv om inntektene stadig har gått ned, er det viktig å få skogeierne til å drive skogen sin. Vi har blant annet prøvd å skape en bevisstgjøring rundt skogdrift og klimaregnskap, sier Sletne.

Vil ha mer bio-energi

I følge Sletne blir andelen tømmer som går til energivirke større og større, og per i dag er det vanskelig å få avsetning på alt. Det stopper så lenge det mangler miljø for bioenergi, mener han.

-Interessen for å ta ut virke til bio-energi er stor, men sentrale myndigheter bevilger for lite penger i bunnen. Norge er bare i startgropa på dette feltet, og for eksempel så har Sverige kommet mye lenger enn oss. Selbu kommune vurderer å innstallere flere flisfyringsanlegg, og vi vil gjerne være deltagere her. Fjernvarmeanlegg i Selbu med nært tilgjengelig råstoff, vil betale seg på mange vis, tror Sletne.

Behov for skogsveier

I likhet med Arvid Eriksen, mener Sletne at for mye skog får stå og råtne i kommunen.

-Jeg er litt bekymret på grunn av at det er store mengder gammel skog som står igjen i Selbu. En årsak til det er at mye av den er i ulendt terreng, hvor vi er avhengige av skogsbilveier for å få ut tømmeret. Jeg er også litt bekymret med tanke på barkebillene som har blomstret opp i de siste årene, og spesielt i fjor sommer. Ett håp er at den ekstreme kulda i vinter har tatt knekken på en del av skadedyrene.

Stadig stor på skog

Selv om nedgangen i skogbransjen er et faktum, påpeker skogsjef i Selbu kommune, Jan Erik Marstad, at skogsdriften fortsatt forårsaker store verdier i bygda.

-Det avvirkes 40 – 50 000 kubikk årlig, og rundt halvparten av dette selges til Kjeldstad. Resten går til Skogn som massevirke. Mesteparten blir tatt ut av Allskog som kjører hogstmaskiner, mens noen ennå gjør jobben selv. Men de blir det færre og færre av, bekrefter han.

Les mer i papir- og digital pdf-utgave...