Her ser vi Birgits sønn, Hans, Hermann Uglemsmo og Birgit selv, under 70-årsfeiringen på Granby. -Hermann var vel den første selbygg som holdt meg i armene sine, sier jubilanten om den gang hun var tre år, foreldrene måtte reise bort, og hun fikk bo hos familien Uglemsmo i Innbygda.

Den 4. januar i år fylte Birgit Hallbauer 70 år. Men ”eneboeren på Uroa”, som hun gjerne kaller seg, ventet med feiringen nøyaktig et halvt år. Den 4. juli feiret hun dagen sammen med vel 60 gjester på utvandrermuseet på Granby. Og i invitasjonen stod det nettopp at innvandreren Birgit inviterte til bursdagsfeiring på utvandrermuseet. For hun er innvandrer i Selbu, og hun nekter heller ikke på at hun kanskje var den aller første virkelige innvandreren her i bygda.

Den første gangen Birgit kom til Selbu, var i 1943. Da kom familien Hallbauer på påsketur og var innkvartert hos familien Langseth i Innbygda. Den gangen bodde hun og foreldrene, kunstnerparet Marianne og Christian Hallbauer, i Trondheim. Begge var tyskere, men de hadde ingen ting til overs ”Der Fürer” og hans nasjonalsosialister i hjemlandet. Christian Hallbauer var dessuten overbevist pasifist gjennom hele livet.

Og selv om de var tyske, fikk de noe senere trusselen fra okkupasjonsmakten over seg om at de skulle kastes ut av landet. For ingen tyske kvinner og barn skulle oppholde seg i en krigssone, og Birgits far var hjertesyk og intet aktivum for okkupantene. Men den lille familien hadde intet ønske om å forlate Norge, og derfor reiste kunstnerekteparet bort, mens de fikk plassert treårige Birgit hos familien Uglemsmo i Innbygda der hun i dag nevner spesielt mor Sigrid som sammen med sine tok seg svært godt av den lille jenta.

Kjente ikke foreldrene

Etter tre måneder kom foreldrene tilbake. Da snakket lille Birgit bare selbygg, og hun kjente slett ikke foreldrene sine igjen. Men dette ordnet seg fort, og foreldrene ønsket nå å slå seg ned her i bygda. Spesielt Christian trivdes svært godt her, og i 1944 fikk han kjøpt ei gammel stue som skulle rives. Den ble restaurert, og nå kunne familien Hallbauer feire sin første jul i Selbu.

17.mai 1945 med nytt norsk flagg

Så kom året 1945. Det ble fred etter fem år med krig i landet. Og alle tyske statsborgere måtte forlate landet. Uansett om familien Hallbauer var anti-nazister, skulle de ut av Norge innen 24 timer. Og lensmannen fikk ordre om å kaste dem ut.

-Men da, da satte naboene våre i Innbygda foten ned. De motsatte seg på det aller sterkeste at vi skulle være nødt til å forlate bygda der vi på mange måter allerede hadde slått rot. Og vi fikk bli her. Jeg glemmer aldri 17.mai 1945 da alle nordmenn skulle feire frigjøringen, bare vel ei uke etter at vi fikk fred. Da gikk jeg i 17.maitog sammen med alle de andre barna i Innbygda, og jeg hadde et helt nytt, norsk flagg som mamma hadde sydd til meg av låret på en rød kjeledress, av et stykke blått stoff og et hvitt laken. Det flagget har jeg fortsatt, og det er en glede å ha det med her når jeg feirer at jeg er blitt 70 år. Jeg har også den røde kjeledressen, men den mangler altså et lår, ler Birgit.

Les mer i papir- og digital pdf-utgave...

Birgit med flagget som hennes mor sydde av låret på en rød kjeledress, av et blått tøystykke og et hvitt laken, til femårigen skulle gå i 17. maitog og feire frigjøringen i 1945.